Gammelhusan på Vollan. Benjamin Taraldsen fikk gården i 1885 og sønnen Johan overtok i 1929.
Taraldsen-navnet kom til Solsem med Bejamin Taraldsen. Dersom en følger kildene kan en få en skisse over livsløpet hans – fra Finsetmoen i Gravik hvor han ble født og til Solsem hvor han slo seg ned og til slutt endte sine dage.
I følge Ministerialboken for Kolvereid kirke ble han født 3. mai 1849 på Finsetmoen i Gravik. Han var «uægte» barn av unkar Tarald Olsen, Finsetmo, og enke Anne Elisabet Torstensdatter – bosatt samme sted. «Begges første lejermål» står det – hvilket var den tids ofisielle formulering for at dette var parets første barn utenfor ekteskap. De gifter seg 21. november samme år.
Anne Elisabet Torstensdatter hadde tidligere vært gift med Mons Olsen – gårdbruker på Finsetmoen – men han døde i 1847. Hun var da 36 år. Sammen med Mons hadde hun fire barn – en datter og tre sønner. Den yngste het Ole Benjamin. Etter at Mons var gått bort overtok Tarald Olsen driften og «fikk enken med på kjøpet». Det kom etter hvert to barn. Først Benjamin og fem år senere datteren Oline Marie. Da gutten bare var noen måneder gammel dør yngste sønn fra første ekteskap og den nyfødte fikk samme navn som den døde broren, noe som ikke var uvanlig i de dager.
Tarald Olsen får tinglyst festeseddel på Finsetmoen i 1854, men dør bare fire år senere. Benjamin var da ni år. For å drive videre kommer en ny familie til Finsetmoen. Husbonden – Nicolai Hansen – hadde ingen tinglyst avtale med eieren (Gravik kirke) om brukerforholdene – det var vel et slags forpakterforhold mellom han og Anne Elisabet. Benjamins eldre halvsøster Hanna var 19 år når stefaren gikk bort. I 1861 giftet hun seg med sønn til den nye brukeren. Anne Elisabet ble værende som kårenke.
I 1864 ble Benjamin konfirmert i Leka kirke. Ved den anledning har presten ført inn skussmålet «Næsten meget god» i kirkeboken. Året etter dør moren. Ved folketellingen samme år (1865) finner vi den 16 år gamle foreldreløse gutten som tjenestedreng på Heggvik i Eiterfjorden. Ved tellingen ti år senere (1875) er Benjamin på Solsem – fortsatt som tjenestedreng. Søsteren Oline Marie er i 1875 oppført som tjenestepike på Skei. (Senere har det ikke vært mulig å følge henne. Hun finnes ikke i folketellingen 1900 og en kan ikke se at kirkeboken på Leka har ført henne inn som død i løpet av de 25 årene som ligger i mellom.) På Finsetmoen har halvsøsteren Hanna fått syv barn før 1875 – hun får tre til før hun dør i 1891. En av døtrene – Jensine – gifter seg med Magnus Brandtzæg som i sin tid kjøper og blir eier av gården. Benjamin hadde således mange slektninger i Gravik.
I 1886 er han 37 år gammel og samme år har ministerialboken for Leka ført inn at han giftet seg med Serianna Johansdatter fra fjellgården Sandsetra i Verran. Året før hadde han overtatt småbruket Vollan (i følge oversiktsverket «Norges Bebyggelse»). Folketellingen 1900 beskriver Benjamin som «Grdbr selveier & fisker». Han , Serianna og sønnen Johan Theodor bor i «Hovedbygningen» mens den forrige eieren og kona hans er kårfolk og bor i «Føderådshuset». I 1910 sier tellingen at Benjamin og Serianna fortsatt er på Vollan og nå holder også skredderen Johan Tobiassen hus der (midlertidig er det notert). Sønnen Johan Theodor bedriver «fiskeri».
På Vollan er de gamle husene revet og nytt er kommet opp. På kirkegården kan en fortsatt se gravsteinen til Benjamin og Serianna.
Inga Kristine og Johan Theodor Taraldsen.
I slektsdatabasen kan en følge Benjamins aner et stykke bakover. For Seriannas vedkommende vet en hvem foreldrene var. Foreløpig er det tynt med tilgjengelige kilder fra Verran som kan føre videre bakover i tid.
Kilder:
- Kirkebøker for Kolvereid og Leka
- Folketelling 1865, 1875, 1900, 1910
- «Norges Bebyggelse», Herredsbindet for Nord-Trøndelag, nordre del, 1958
- Leirvik, Kåre: «Nærøy bygdebok» b. IV, 1995